KOMMUNIKASJON OG KULTUR 1 OG 3:
Kommunikasjon og kultur er et fag som ligger mellom språkfag, samfunnsfag og mediefag. Du vil lære å bli bevisst ikke bare på egen tilhørighet, men også kulturtilhørighet. Når man er trygg på hvordan man bør og kan kommunisere, blir man sikrere i samvær med mennesker med et annet kultursyn og kulturbakgrunn som du vil møte senere i studier, yrke og fritid. I den globaliserte verden vi lever, kreves det ny kunnskap om hvordan vi skal møte mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen.
Å kommunisere er viktig for alle mennesker. Vi har behov for å bli forstått og for anerkjennelse. Uansett hva vi gjør, eller ikke gjør, formidler vi et budskap til andre. Det kan være tekstmeldinger, chatting på nettet, skrive en stil til læreren eller sende et leserinnlegg til lokalavisa.
Dette er viktige temaer for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK). Du kan velge KK1 (vg2) og KK3 (vg3).
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 OG 2:
Medie- og informasjonskunnskap er for deg som vil forstå media sin rolle i samfunnet. Vi jobber med mediehistorien og ser på hvordan media er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Og ikke minst; Vi jobber med praktiske oppgaver innenfor medieproduksjon; Video, lyd, bilde og tekst. Vi legger vekt på journalistisk metode, kritisk tenking og kildekritikk. Vi ønsker at du som elev skal få utvikle evner og talent både individuelt og i samarbeid med andre.
Lærerne i mediefag har selv jobbet som journalister og kjenner mediebransjen. Programfaget består av to årsenheter; Medie1 (vg2) og Medie 2 (vg3).
MATEMATIKK S1 og S2:
S1 er matematikk beregnet for samfunnsfag og økonomi. I algebra og likninger skal du blant annet lære om kvadratsetninger, faktorisering, andregradslikninger, abc-formelen, ligningssystemer med to ukjente og ulikheter. Lineær optimering er tema der du skal lære å bruke ulikheter til finne ut hvordan du kan utnytte ressurser og tid på en best mulig måte, ved hjelp av ulikheter og funksjoner. Derivasjon handler om og finne ulike egenskaper til funksjoner ved og analysere hvordan de endrer seg. I tillegg skal du lære om logaritmer, funksjoner og sannsynlighet.
S2 bygger vi dere på S1. I algebra skal du lære om logaritmer, likninger med tre ukjente og polynomdivisjon. Kapitlet om rekker handler om tallverdier som følger etter hverandre på en bestemt måte, dette skal brukes til å gjøre beregninger om sparing, lån og investeringer. I sannsynlighet skal du lære om normalfordeling og hvordan vi kan bruke dette til avgjøre hvor sikkert svaret på et forsøk er ved hjelpe av hypotesetesting. I tillegg skal du lære mer om derivasjon, økonomiske modeller og ulike vekstmodeller.
ENTREPRENØRSKAP:
Vil du starte din egen bedrift og kanskje lede ditt eget selskap i fremtiden? I entreprenørskap lærer du hvordan du kan tenke som en entreprenør, hvordan du kan finne de gode ideene og hvordan du kan starte opp og drive din egen bedrift. I løpet av skoleåret skal du starte, drifte og avslutte en ekte bedrift.
MARKEDSFØRING 1 OG 2:
Hvilken rolle har bedrifter i samfunnet, og hva gjør bedrifter for å få deg til å kjøpe sitt produkt? Markedsføring går ut på å tilby riktig produkt til rett pris, på rett sted og med riktig reklame. Da oppnår markedsføreren fornøyde og lojale kunder. I løpet av skoleåret vil du løse flere oppgaver med case fra næringslivet, og på den måten lære hvordan markedsføreren tenker og hjelper bedriftene.
Hvordan kan bedrifter lykkes i en verden med stadig økende konkurranse? I markedsføring 2 lærer du hvordan bedrifter kan jobbe for å bli miljøvennlige, du skal gjennomføre din egen markedsundersøkelse og du lærer hvordan du kan planlegge for suksess i en bedrift. Fremtidens varer og tjenester bidrar til en bedre og mer bærekraftig verden, samtidig som kunden får en positiv opplevelse gang etter gang.
SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK:
I dette faget har vi fokus på historie, politikk, økonomi og sosiale forhold i Storbritannia, USA og relevante engelsk-språklige land. Emnene belyses via fagtekster, skjønnlitterære tekster, dokumentarer og filmer - også knyttet til aktuelle hendelser i nyhetsbildet. Du får både muntlig og skriftlig karakter i faget.
HISTORIE OG FILOSOFI:
Historie og filosofi er et fag der du lærer om menneskene i ulike tider, hvordan de levde og hvilke tanker som satte sitt preg på dem - og hvordan disse tankene gjør seg gjeldende i dag. Dette er faget for deg som liker å diskutere spørsmål som har mange mulige svar. Gjennom varierte arbeidsformer som analyse av kilder, filmer, lyd og ekskursjoner i virkeligheten og på internett, vil du opparbeide deg evnen til å se de store sammenhengene og tenke kritisk om det som blir presentert, blant annet gjennom mediene.
POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER:
I politikk og menneskerettigheter lærer du mer om hvordan det norske og det internasjonale samfunnet fungerer. Du lærer å analysere politiske prosesser, og du vil oppleve at du forstår mer av verden rundt deg. Faget handler også om maktforholdene i samfunnet, både i Norge og verden, og hvordan enkeltmennesket kan påvirke ulike politiske beslutningsprosesser. Faget passer for deg som er samfunnsinteressert og som ønsker forstå mer av nyhetsbildet. Problemstillinger vi diskutere er for eksempel: Hvem har makt i Norge i dag? Hvorfor velger mange å la være å stemme ved valg? Har mediene stor makt?
SOSIALKUNNSKAP:
Sosialkunnskap er et fag som handler om samfunnet og samspillet mellom individ og samfunn. I dette faget får du innsikt i hvordan vi utvikler oss fra barndom til alderdom, og hvordan velferdsstaten fungerer. Et annen hovedområde er hva som er årsakene til velferdsforskjeller og sosiale problemer i Norge. I løpet av året blir du blant annet kjent med temaer som oppvekst, alderdom, menneskerettigheter, kriminalitet og rusmisbruk. Samfunnsvitenskapelig metode er også et fokus i faget, og i løpet av året gjennomgår vi større og mindre prosjekter knyttet til dette. Faget er preget av arbeid med ulike caser, gruppeoppgaver, metodeprosjekter, diskusjoner, samt individuelt arbeid.
Sosiologi og sosialantropologi:
Sosiologi betyr læren om forholdet mellom mennesker. I sosialantropologien sammenlikner vi samfunn og kulturer. Dette er faget for deg som har lyst til å lære mer om hvordan sosiale samspill mellom enkeltindivid fungerer, og hvordan ulike sosiale grupper opptrer overfor hverandre. Det er et engasjerende fag der du bruker egne livserfaringer for å kaste lys over problemstillinger som blir tatt opp i timene. Sosiologi og sosialantropologi er svært nyttig for alle samfunnsinteresserte elever, men kanskje spesielt for de som har planer om å studere humanistiske fag, som f.eks. sosiologi, sosialantropologi, juss, statsvitenskap, historie, journalistikk og medievitenskap. Det egner seg ellers i alle yrker der man arbeider med menneske, som f.eks. i politiet, skolen, helse og omsorg.
Arbeidsmetodene i Sosiologi og sosialantropologi er varierte. Tavleundervisning, klassediskusjon, gruppearbeid, prosjektarbeid og aktiv bruk av massemedium er noen av de arbeidsformene som blir tatt i bruk.
Rettslære:
Selv om du ikke har tenkt til å bli advokat eller jurist, kan faget rettslære være nyttig både i
privatlivet og i mange yrker.
Rettslærefaget skal bidra til at man kan se en sak fra flere sider, skille mellom rett og rettferdighet og reflektere over om lovreglene er juridisk og etisk gode. Opplæringen skal vekke interesse for juridiske spørsmål og bruk av juridisk metode skal sette eleven bedre i stand til å vurdere og å løse juridiske problemstillinger og konflikter.
Å bruke rettsreglene vil si å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettslig skjønn og
vurdere hvordan rettsspørsmål kan avgjøres. Lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, slik at elevene får trening i å bruke rettsreglene for å løse de juridiske spørsmålene oppgaven dreier seg om. Dette bygges opp på samme måte som man gjennomfører en sak i domstolen.
Hvem har ikke lurt på hvor mye man har krav på av arv eller hvor grensen går for å bli strafferettslig tilregnelig? Kan man klage på en avtale eller et kjøp?